publicerad: 2015
terebint
terebint
[terebin´t]
substantiv
~en ~er • ett träd el. en buske
| Singular | |
|---|---|
| en terebint | obestämd form |
| en terebints | obestämd form genitiv |
| terebinten | bestämd form |
| terebintens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| terebinter | obestämd form |
| terebinters | obestämd form genitiv |
| terebinterna | bestämd form |
| terebinternas | bestämd form genitiv |


