publicerad: 2015
tidebön
tide|bön
substantiv
~en ~er • till bön 2; jfr tidegärd
| Singular | |
|---|---|
| en tidebön | obestämd form |
| en tideböns | obestämd form genitiv |
| tidebönen | bestämd form |
| tidebönens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tideböner | obestämd form |
| tideböners | obestämd form genitiv |
| tidebönerna | bestämd form |
| tidebönernas | bestämd form genitiv |


