publicerad: 2015
tillfällighetsvers
till·fäll·ig·hets|vers
substantiv
~en ~er • till vers 2 tillfällighet
| Singular | |
|---|---|
| en tillfällighetsvers | obestämd form |
| en tillfällighetsvers | obestämd form genitiv |
| tillfällighetsversen | bestämd form |
| tillfällighetsversens | bestämd form genitiv |


