publicerad: 2015
tillgreppsbrott
till·grepps|brott
substantiv
~et; pl. ~ tillgrepp brott 1
| Singular | |
|---|---|
| ett tillgreppsbrott | obestämd form |
| ett tillgreppsbrotts | obestämd form genitiv |
| tillgreppsbrottet | bestämd form |
| tillgreppsbrottets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tillgreppsbrott | obestämd form |
| tillgreppsbrotts | obestämd form genitiv |
| tillgreppsbrotten | bestämd form |
| tillgreppsbrottens | bestämd form genitiv |


