publicerad: 2015
tillrättaläggande
till·rätta|lägg·ande
substantiv
~t ~n tillrättalägga
| Singular | |
|---|---|
| ett tillrättaläggande | obestämd form |
| ett tillrättaläggandes | obestämd form genitiv |
| tillrättaläggandet | bestämd form |
| tillrättaläggandets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tillrättalägganden | obestämd form |
| tillrättaläggandens | obestämd form genitiv |
| tillrättaläggandena | bestämd form |
| tillrättaläggandenas | bestämd form genitiv |


