publicerad: 2015
titulatur
titul·at·ur
[‑u´r]
substantiv
~en ~er • titelskick
| Singular | |
|---|---|
| en titulatur | obestämd form |
| en titulaturs | obestämd form genitiv |
| titulaturen | bestämd form |
| titulaturens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| titulaturer | obestämd form |
| titulaturers | obestämd form genitiv |
| titulaturerna | bestämd form |
| titulaturernas | bestämd form genitiv |


