publicerad: 2015
tjusighet
tjus·ig·het
substantiv
~en ~er tjusig
| Singular | |
|---|---|
| en tjusighet | obestämd form |
| en tjusighets | obestämd form genitiv |
| tjusigheten | bestämd form |
| tjusighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tjusigheter | obestämd form |
| tjusigheters | obestämd form genitiv |
| tjusigheterna | bestämd form |
| tjusigheternas | bestämd form genitiv |


