publicerad: 2015
tomte
tomte
[tåm`te]
substantiv
~n tomtar • jultomte; hustomte – I sammansättn. tomte-.
| Singular | |
|---|---|
| en tomte | obestämd form |
| en tomtes | obestämd form genitiv |
| tomten | bestämd form |
| tomtens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tomtar | obestämd form |
| tomtars | obestämd form genitiv |
| tomtarna | bestämd form |
| tomtarnas | bestämd form genitiv |


