publicerad: 2015
tomrum
tom|rum
substantiv
~met; pl. ~, best. pl. ~men • till 1rum 2 1tom
| Singular | |
|---|---|
| ett tomrum | obestämd form |
| ett tomrums | obestämd form genitiv |
| tomrummet | bestämd form |
| tomrummets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tomrum | obestämd form |
| tomrums | obestämd form genitiv |
| tomrummen | bestämd form |
| tomrummens | bestämd form genitiv |


