publicerad: 2015
tomtegubbe
tomte|gubbe
substantiv
~n ‑gubbar • ⟨vard.⟩ tomte gubbe
| Singular | |
|---|---|
| en tomtegubbe | obestämd form |
| en tomtegubbes | obestämd form genitiv |
| tomtegubben | bestämd form |
| tomtegubbens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tomtegubbar | obestämd form |
| tomtegubbars | obestämd form genitiv |
| tomtegubbarna | bestämd form |
| tomtegubbarnas | bestämd form genitiv |


