publicerad: 2015
tonalitet
ton·al·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er tonal
| Singular | |
|---|---|
| en tonalitet | obestämd form |
| en tonalitets | obestämd form genitiv |
| tonaliteten | bestämd form |
| tonalitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tonaliteter | obestämd form |
| tonaliteters | obestämd form genitiv |
| tonaliteterna | bestämd form |
| tonaliteternas | bestämd form genitiv |


