publicerad: 2015
toppman
topp|man
substantiv
~nen; pl. ‑män, best. pl. ‑männen 1topp 1 1man 1
| Singular | |
|---|---|
| en toppman | obestämd form |
| en toppmans | obestämd form genitiv |
| toppmannen | bestämd form |
| toppmannens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| toppmän | obestämd form |
| toppmäns | obestämd form genitiv |
| toppmännen | bestämd form |
| toppmännens | bestämd form genitiv |


