publicerad: 2015
totalsegrare
tot·al|segr·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑segrarna total segrare
| Singular | |
|---|---|
| en totalsegrare | obestämd form |
| en totalsegrares | obestämd form genitiv |
| totalsegraren | bestämd form |
| totalsegrarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| totalsegrare | obestämd form |
| totalsegrares | obestämd form genitiv |
| totalsegrarna | bestämd form |
| totalsegrarnas | bestämd form genitiv |


