publicerad: 2015
trafikmedel
traf·ik|medel
substantiv
‑medlet; pl. ~, best. pl. ‑medlen trafik 1medel 1
| Singular | |
|---|---|
| ett trafikmedel | obestämd form |
| ett trafikmedels | obestämd form genitiv |
| trafikmedlet | bestämd form |
| trafikmedlets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| trafikmedel | obestämd form |
| trafikmedels | obestämd form genitiv |
| trafikmedlen | bestämd form |
| trafikmedlens | bestämd form genitiv |


