publicerad: 2015
traggel
traggel
[trag´el]
substantiv
tragglet • ⟨vard.⟩ traggla
| Singular | |
|---|---|
| ett traggel | obestämd form |
| ett traggels | obestämd form genitiv |
| tragglet | bestämd form |
| tragglets | bestämd form genitiv |


