publicerad: 2015
tragik
trag·ik
[tragi´k]
substantiv
~en • gripande sorglighet; sorgligt öde
| Singular | |
|---|---|
| en tragik | obestämd form |
| en tragiks | obestämd form genitiv |
| tragiken | bestämd form |
| tragikens | bestämd form genitiv |


