publicerad: 2015
trakasseri
trak·ass·eri
[‑eri´]
substantiv
~et ~er • mest i pl.; obehag, förföljelse: sexuella trakasserier
| Singular | |
|---|---|
| ett trakasseri | obestämd form |
| ett trakasseris | obestämd form genitiv |
| trakasseriet | bestämd form |
| trakasseriets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| trakasserier | obestämd form |
| trakasseriers | obestämd form genitiv |
| trakasserierna | bestämd form |
| trakasseriernas | bestämd form genitiv |


