publicerad: 2015
trakt
trakt
substantiv
~en ~er 1 bygd; område; del av skog2 bakre del av hästhov – Alla sammansättn. med trakt- hör till trakt 1.
| Singular | |
|---|---|
| en trakt | obestämd form |
| en trakts | obestämd form genitiv |
| trakten | bestämd form |
| traktens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| trakter | obestämd form |
| trakters | obestämd form genitiv |
| trakterna | bestämd form |
| trakternas | bestämd form genitiv |


