publicerad: 2015
traktur
trakt·ur
[‑u´r]
substantiv
~en ~er • en del av regerverket
| Singular | |
|---|---|
| en traktur | obestämd form |
| en trakturs | obestämd form genitiv |
| trakturen | bestämd form |
| trakturens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| trakturer | obestämd form |
| trakturers | obestämd form genitiv |
| trakturerna | bestämd form |
| trakturernas | bestämd form genitiv |


