publicerad: 2015
trakyt
trak·yt
[traky´t]
substantiv
~en ~er • en bergart
| Singular | |
|---|---|
| en trakyt | obestämd form |
| en trakyts | obestämd form genitiv |
| trakyten | bestämd form |
| trakytens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| trakyter | obestämd form |
| trakyters | obestämd form genitiv |
| trakyterna | bestämd form |
| trakyternas | bestämd form genitiv |


