publicerad: 2015
tramsighet
trams·ig·het
substantiv
~en ~er • ⟨vard.⟩ tramsig
| Singular | |
|---|---|
| en tramsighet | obestämd form |
| en tramsighets | obestämd form genitiv |
| tramsigheten | bestämd form |
| tramsighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tramsigheter | obestämd form |
| tramsigheters | obestämd form genitiv |
| tramsigheterna | bestämd form |
| tramsigheternas | bestämd form genitiv |


