publicerad: 2015
tramsighet
trams·ig·het
substantiv
~en ~er • ⟨vard.⟩ tramsig
Singular | |
---|---|
en tramsighet | obestämd form |
en tramsighets | obestämd form genitiv |
tramsigheten | bestämd form |
tramsighetens | bestämd form genitiv |
Plural | |
tramsigheter | obestämd form |
tramsigheters | obestämd form genitiv |
tramsigheterna | bestämd form |
tramsigheternas | bestämd form genitiv |