publicerad: 2015
tranben
tran|ben
substantiv
~et; pl. ~ • äv. stöd för taksparre
| Singular | |
|---|---|
| ett tranben | obestämd form |
| ett tranbens | obestämd form genitiv |
| tranbenet | bestämd form |
| tranbenets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tranben | obestämd form |
| tranbens | obestämd form genitiv |
| tranbenen | bestämd form |
| tranbenens | bestämd form genitiv |


