publicerad: 2015
trend
trend
substantiv
~en ~er • utvecklingsriktning, tendens; moderiktning
| Singular | |
|---|---|
| en trend | obestämd form |
| en trends | obestämd form genitiv |
| trenden | bestämd form |
| trendens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| trender | obestämd form |
| trenders | obestämd form genitiv |
| trenderna | bestämd form |
| trendernas | bestämd form genitiv |


