publicerad: 2015
trendbrott
trend|brott
substantiv
~et; pl. ~ • avbrytande av trend
| Singular | |
|---|---|
| ett trendbrott | obestämd form |
| ett trendbrotts | obestämd form genitiv |
| trendbrottet | bestämd form |
| trendbrottets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| trendbrott | obestämd form |
| trendbrotts | obestämd form genitiv |
| trendbrotten | bestämd form |
| trendbrottens | bestämd form genitiv |


