publicerad: 2015
trendighet
trend·ig·het
substantiv
~en ~er trendig
| Singular | |
|---|---|
| en trendighet | obestämd form |
| en trendighets | obestämd form genitiv |
| trendigheten | bestämd form |
| trendighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| trendigheter | obestämd form |
| trendigheters | obestämd form genitiv |
| trendigheterna | bestämd form |
| trendigheternas | bestämd form genitiv |


