publicerad: 2015
tromb
tromb
[tråm´b]
substantiv
~en ~er 1 skydrag, häftig virvelvind2 blodpropp
| Singular | |
|---|---|
| en tromb | obestämd form |
| en trombs | obestämd form genitiv |
| tromben | bestämd form |
| trombens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tromber | obestämd form |
| trombers | obestämd form genitiv |
| tromberna | bestämd form |
| trombernas | bestämd form genitiv |


