publicerad: 2015
trolöshet
tro|lös·het
substantiv
~en ~er • äv. trolöst handlande
| Singular | |
|---|---|
| en trolöshet | obestämd form |
| en trolöshets | obestämd form genitiv |
| trolösheten | bestämd form |
| trolöshetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| trolösheter | obestämd form |
| trolösheters | obestämd form genitiv |
| trolösheterna | bestämd form |
| trolösheternas | bestämd form genitiv |


