publicerad: 2015
trosbekännare
tros|be·känn·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑bekännarna 1tro 1 bekännare
| Singular | |
|---|---|
| en trosbekännare | obestämd form |
| en trosbekännares | obestämd form genitiv |
| trosbekännaren | bestämd form |
| trosbekännarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| trosbekännare | obestämd form |
| trosbekännares | obestämd form genitiv |
| trosbekännarna | bestämd form |
| trosbekännarnas | bestämd form genitiv |


