publicerad: 2015
trottel
trottel
[tråt´el]
substantiv
~n trottlar • vridbar platta i ventil, spjäll
| Singular | |
|---|---|
| en trottel | obestämd form |
| en trottels | obestämd form genitiv |
| trotteln | bestämd form |
| trottelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| trottlar | obestämd form |
| trottlars | obestämd form genitiv |
| trottlarna | bestämd form |
| trottlarnas | bestämd form genitiv |


