publicerad: 2015
trubbel
trubbel
[trub´el]
substantiv
trubblet; pl. ~, best. pl. trubblen • ⟨vard.⟩ besvär, svårighet, trassel
| Singular | |
|---|---|
| ett trubbel | obestämd form |
| ett trubbels | obestämd form genitiv |
| trubblet | bestämd form |
| trubblets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| trubbel | obestämd form |
| trubbels | obestämd form genitiv |
| trubblen | bestämd form |
| trubblens | bestämd form genitiv |


