publicerad: 2015
trubbighet
trubb·ig·het
substantiv
~en ~er trubbig
| Singular | |
|---|---|
| en trubbighet | obestämd form |
| en trubbighets | obestämd form genitiv |
| trubbigheten | bestämd form |
| trubbighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| trubbigheter | obestämd form |
| trubbigheters | obestämd form genitiv |
| trubbigheterna | bestämd form |
| trubbigheternas | bestämd form genitiv |


