publicerad: 2015
trunkbärare
trunk|bär·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑bärarna • ⟨skämts.⟩ person som har underordnade uppgifter
| Singular | |
|---|---|
| en trunkbärare | obestämd form |
| en trunkbärares | obestämd form genitiv |
| trunkbäraren | bestämd form |
| trunkbärarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| trunkbärare | obestämd form |
| trunkbärares | obestämd form genitiv |
| trunkbärarna | bestämd form |
| trunkbärarnas | bestämd form genitiv |


