publicerad: 2015
trögdjur
trög|djur
substantiv
~et; pl. ~ • äv. bildl. trög person
| Singular | |
|---|---|
| ett trögdjur | obestämd form |
| ett trögdjurs | obestämd form genitiv |
| trögdjuret | bestämd form |
| trögdjurets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| trögdjur | obestämd form |
| trögdjurs | obestämd form genitiv |
| trögdjuren | bestämd form |
| trögdjurens | bestämd form genitiv |


