publicerad: 2015
tröghet
trög·het
substantiv
~en ~er • ⟨särsk. fys.⟩ jfr tröghetslag
| Singular | |
|---|---|
| en tröghet | obestämd form |
| en tröghets | obestämd form genitiv |
| trögheten | bestämd form |
| tröghetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| trögheter | obestämd form |
| trögheters | obestämd form genitiv |
| trögheterna | bestämd form |
| trögheternas | bestämd form genitiv |


