publicerad: 2015
trötthet
trött·het
substantiv
~en • till trött 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en trötthet | obestämd form |
| en trötthets | obestämd form genitiv |
| tröttheten | bestämd form |
| trötthetens | bestämd form genitiv |


