publicerad: 2015
trötthetssyndrom
trött·hets|syn·drom
substantiv
~et; pl. ~ • kroniskt trötthetssyndrom en neurologisk sjukdom
| Singular | |
|---|---|
| ett trötthetssyndrom | obestämd form |
| ett trötthetssyndroms | obestämd form genitiv |
| trötthetssyndromet | bestämd form |
| trötthetssyndromets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| trötthetssyndrom | obestämd form |
| trötthetssyndroms | obestämd form genitiv |
| trötthetssyndromen | bestämd form |
| trötthetssyndromens | bestämd form genitiv |


