publicerad: 2015
tuberkel
tuberkel
[tuber´kel]
substantiv
~n tuberkler • liten knöl i kroppen; rundad härd av inflammatorisk vävnad
| Singular | |
|---|---|
| en tuberkel | obestämd form |
| en tuberkels | obestämd form genitiv |
| tuberkeln | bestämd form |
| tuberkelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tuberkler | obestämd form |
| tuberklers | obestämd form genitiv |
| tuberklerna | bestämd form |
| tuberklernas | bestämd form genitiv |


