publicerad: 2015
tungben
tung|ben
substantiv
~et; pl. ~ • till 1tunga 1 ben 1
| Singular | |
|---|---|
| ett tungben | obestämd form |
| ett tungbens | obestämd form genitiv |
| tungbenet | bestämd form |
| tungbenets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tungben | obestämd form |
| tungbens | obestämd form genitiv |
| tungbenen | bestämd form |
| tungbenens | bestämd form genitiv |


