publicerad: 2015
tungrot
tung|rot
substantiv
~en ‑rötter • till 1tunga 1 rot 1
| Singular | |
|---|---|
| en tungrot | obestämd form |
| en tungrots | obestämd form genitiv |
| tungroten | bestämd form |
| tungrotens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tungrötter | obestämd form |
| tungrötters | obestämd form genitiv |
| tungrötterna | bestämd form |
| tungrötternas | bestämd form genitiv |


