publicerad: 2015
turkos
1turk·os
[‑å´s el. ‑o´s]
substantiv
~en ~er 1 en blågrön ädelsten2 knappast pl.; turkos färg
| Singular | |
|---|---|
| en turkos | obestämd form |
| en turkos | obestämd form genitiv |
| turkosen | bestämd form |
| turkosens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| turkoser | obestämd form |
| turkosers | obestämd form genitiv |
| turkoserna | bestämd form |
| turkosernas | bestämd form genitiv |


