publicerad: 2015
turkmenistanier
turk·men·ist·ani·er
[‑a´ni‑]
substantiv
~n; pl. ~ • turkmen
| Singular | |
|---|---|
| en turkmenistanier | obestämd form |
| en turkmenistaniers | obestämd form genitiv |
| turkmenistaniern | bestämd form |
| turkmenistanierns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| turkmenistanier | obestämd form |
| turkmenistaniers | obestämd form genitiv |
| turkmenistanierna | bestämd form |
| turkmenistaniernas | bestämd form genitiv |


