publicerad: 2015
tvillingson
tvill·ing|son
substantiv
~en ‑söner • mest i pl. tvilling 1 son
| Singular | |
|---|---|
| en tvillingson | obestämd form |
| en tvillingsons | obestämd form genitiv |
| tvillingsonen | bestämd form |
| tvillingsonens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tvillingsöner | obestämd form |
| tvillingsöners | obestämd form genitiv |
| tvillingsönerna | bestämd form |
| tvillingsönernas | bestämd form genitiv |


