publicerad: 2015
tvistighet
tvist·ig·het
substantiv
~en ~er tvistig
| Singular | |
|---|---|
| en tvistighet | obestämd form |
| en tvistighets | obestämd form genitiv |
| tvistigheten | bestämd form |
| tvistighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tvistigheter | obestämd form |
| tvistigheters | obestämd form genitiv |
| tvistigheterna | bestämd form |
| tvistigheternas | bestämd form genitiv |


