publicerad: 2015
tvivel
tvivel
[tvi´vel]
substantiv
tvivlet; pl. ~, best. pl. tvivlen • bristande övertygelse
| Singular | |
|---|---|
| ett tvivel | obestämd form |
| ett tvivels | obestämd form genitiv |
| tvivlet | bestämd form |
| tvivlets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tvivel | obestämd form |
| tvivels | obestämd form genitiv |
| tvivlen | bestämd form |
| tvivlens | bestämd form genitiv |


