publicerad: 2015
tämjare
tämj·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. tämjarna tämja
| Singular | |
|---|---|
| en tämjare | obestämd form |
| en tämjares | obestämd form genitiv |
| tämjaren | bestämd form |
| tämjarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tämjare | obestämd form |
| tämjares | obestämd form genitiv |
| tämjarna | bestämd form |
| tämjarnas | bestämd form genitiv |


