publicerad: 2015
underbetyg
under|be·tyg
substantiv
~et; pl. ~ • inte godkänt betyg
| Singular | |
|---|---|
| ett underbetyg | obestämd form |
| ett underbetygs | obestämd form genitiv |
| underbetyget | bestämd form |
| underbetygets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| underbetyg | obestämd form |
| underbetygs | obestämd form genitiv |
| underbetygen | bestämd form |
| underbetygens | bestämd form genitiv |


