publicerad: 2015
underdånighet
under|dån·ig·het
substantiv
~en underdånig
| Singular | |
|---|---|
| en underdånighet | obestämd form |
| en underdånighets | obestämd form genitiv |
| underdånigheten | bestämd form |
| underdånighetens | bestämd form genitiv |


