publicerad: 2015
underläkare
under|läk·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑läkarna 1under 2 läkare
| Singular | |
|---|---|
| en underläkare | obestämd form |
| en underläkares | obestämd form genitiv |
| underläkaren | bestämd form |
| underläkarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| underläkare | obestämd form |
| underläkares | obestämd form genitiv |
| underläkarna | bestämd form |
| underläkarnas | bestämd form genitiv |


