publicerad: 2015
ungersven
ung·er|sven
substantiv
~nen ~ner • ⟨åld.⟩ yngling
| Singular | |
|---|---|
| en ungersven | obestämd form |
| en ungersvens | obestämd form genitiv |
| ungersvennen | bestämd form |
| ungersvennens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ungersvenner | obestämd form |
| ungersvenners | obestämd form genitiv |
| ungersvennerna | bestämd form |
| ungersvennernas | bestämd form genitiv |


