publicerad: 2015
ungherre
ung|herre
substantiv
~n ‑herrar • ungkarl
| Singular | |
|---|---|
| en ungherre | obestämd form |
| en ungherres | obestämd form genitiv |
| ungherren | bestämd form |
| ungherrens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ungherrar | obestämd form |
| ungherrars | obestämd form genitiv |
| ungherrarna | bestämd form |
| ungherrarnas | bestämd form genitiv |


